facebook

Mye nytt, men ingen skattebomber

Forslaget til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet og skattemeldingen inneholdt ikke de helt store overraskelser. Spenningen knytter seg i større grad til hva som kan ventes senere.

Reduksjonen i skattesats for alminnelig inntekt fra 27 til 25 prosent var i tråd med hva de fleste hadde spådd. Det var også signalene om ytterligere reduksjon til 22 prosent frem til 2018.

Ett av tiltakene som foreslås for å dekke provenytapet er skjerpet utbytteskatt gjennom oppjustering av grunnlaget. Bakgrunnen er at man tilstreber lik marginal skattesats på utbytte og lønn, for å hindre preferanse mot å ta ut overskudd som utbytte.

For profesjonelle utleiere som eier eiendom i aksjeselskap vil økt skatt på utbytte kunne ha betydning. Grunnlaget for beskatningen oppjusteres med en faktor på 1,15. I 2016 blir effektiv skattesats på utbytte 28,75 prosent, ved at 25 prosent ganges med 1,15. For private eiere skattlegges leien som kapitalinntekt. De unngår denne oppjusteringen av grunnlaget, og får skattesatsen redusert fra 27 til 25 prosent.

Utbytteskatten er varslet å bli trappet videre opp til 32 prosent innen 2018.

Uttak i 2015?

For noen vil økt utbytteskatt aktualisere spørsmålet om uttak allerede i 2015, hvis de har mulighet til det.
Hvis man uansett har tenkt til å ta ut penger basert på resultatene i 2015 kan det være litt å spare på å gjøre det før nyttår.

Hvis uttaket må gjøres i form av et ekstraordinært utbytte med mellombalanse, og ikke som tilleggsutbytte basert på balansen ved forrige årsskifte, bør man først beregne hva det koster å få en revidert balanse å dele ut fra sett i forhold til hva man sparer i skatt.

Dersom man ellers ikke hadde tenkt til å ta ut penger på flere år, blir det et spørsmål om nåverdi av skatten. Vi vet at skattesatsen for alminnelig inntekt skal ned, men om og i så fall hvor mye utbytteskatten eventuelt blir skjerpet, vet vi ikke.

Et kontroversielt forslag, som også ble diskutert av Scheel-utvalget i fjor, går ut på at aksjonærlån skattemessig skal behandles som utbytte. I denne sammenheng spiller det ingen rolle om lånet er reelt og skal tilbakebetales. Dersom lånet betales tilbake kan beløpet senere tas ut som tilbakebetaling av innbetalt kapital, altså uten ny beskatning.

Formue og rentefradrag

Scheel-utvalget og andre har fremhevet at fast eiendom bør beskattes hardere enn i dag, men foreløpig er det få slike endringer å spore. Satsen for formuesskatt ble foreslått redusert fra 0,85 til 0,8 prosent, og bunnfradraget økes fra 1,2 til 1,4 millioner kroner.

Samtidig skjerpes formuesgrunnlaget for sekundærboliger og næringseiendom igjen, ved en økning fra 70 til 80 prosent av markedsverdi i 2016. For mange vil dette bety at det man vinner på redusert sats og økt bunnfradrag forsvinner ut igjen med økt grunnlag.

På forhånd ble det spekulert i om det ville komme forslag til begrensinger i adgangen til rentefradrag. Her ble det kun foreslått innstramminger i dagens regel om avskjæring av renter mellom nærstående parter, med redusert sjablon fra 30 til 25 prosent med virkning fra 2016. En slik reduksjon synes ved første øyekast ikke så omfattende, men ved å regne på det ser man at effekten kan bli merkbar for flere.

Scheel-utvalget foreslo også at eksterne renter skulle omfattes av avskjæringsregelen. Regjeringen har ikke fulgt opp dette nå, men varsler at det kan komme senere. Forutsetningen er at man finner en tilfredsstillende løsning for å hindre at fradrag for reelle renter avskjæres. Dette vil også bli vurdert i lys av den internasjonale utviklingen på området.

Scheel-utvalget foreslo å gå fra dagens EBITDA-modell til en EBIT-modell, der man ikke tar hensyn til avskrivninger i beregningsgrunnlaget. Dette er imidlertid ikke i tråd med OECDs anbefalinger og Regjeringen opprettholder dagens modell.

Skal utredes nærmere

Regjeringen varsler at en rekke forhold knyttet til skatt skal utredes nærmere. Blant temaene er en utvidelse av rentebegrensningsregelen, evaluering av SkatteFunn-ordningen, kildeskatt på royalty, leiebetalinger og renter, lovfestet omgåelsesregel, endringer i avskrivningssatsene samt lettelser i formuesbeskatningen for næringsrelatert eller arbeidende kapital.

Slik vi leser skattemeldingen kan det også komme flere endringer. Det legges imidlertid ikke opp til avskrivninger av boligbygg.

I Oslo planlegger det nye Byrådet å innføre eiendomsskatt. Spekulasjonene om hvorvidt denne kan tenkes å bli fastsatt på basis av sammenlagtverdier for flere sekundærboliger til utleie er i gang. Mange utleiere kan i så fall komme i skatteposisjon. Enkelte juseksperter har allerede hevdet at en slik beregningsmodell ville være lovstridig.

Vi tror man skal være litt varsom med å uttale seg for kategorisk om lovligheten. Det er for tidlig å konkludere bastant før vi ser hva det endelige forslaget går ut på. Det vil imidlertid ikke være overraskende om en eventuell sammenlagtberegning blir prøvd rettslig.

Leiebolig AS: Utleie av boliger og leiligheter i Oslo og Akershus