facebook

Leiemarkedet – boligpolitikkens glemte kapittel

Norsk boligpolitikk har først og fremst fokusert på boligeierne, men hva med leietakerne?

Norsk boligpolitikk er en suksesshistorie. Politiske valg etter andre verdenskrig har skapt den norske boligmodellen, hvor åtte av ti eier sin egen bolig. Kanskje verdens høyeste selveierandel.

Modellen er blant annet skapt av en fradragsrett for gjeldsrenter og generelt lav boligbeskatning, noe som har resultert i at Norge er et land av boligeiere.

Men hva med leiemarkedet?

Det norske leiemarkedet er flyktig og fragmentert. Den profesjonelle boligutleiebransjen er liten, de fleste norske utleieboliger leies ut av privatpersoner. I tillegg kommer studentboliger og en liten andel kommunale utleieboliger til sosialt vanskeligstilte.

Et glemt kapittel

Leiemarkedet er det norske boligmarkedets glemte kapittel. Vi har historisk vært så opptatt av å skape boligeiere at leiemarkedet har gått i glemmeboken. Det er ikke alltid riktig for alle å eie boligen sin selv. Folk lever ulike liv og har ulike behov. I mange livssituasjoner er det helt naturlig å leie bolig.

Leietakere er studenter, unge par, skilte, vanskeligstilte, folk som mangler egenkapital, flyktninger, arbeidsinnvandrere, personer som flytter i jobb eller som rett og slett ikke prioriterer å eie.

I Oslo er cirka 94 000 boliger i utleie, i overkant av 30 prosent av den samlede boligmassen. Hele 46 prosent av disse er i privat eie. Kun et fåtall er store profesjonelle utleiere.

En av de viktigste årsakene til boligprisveksten er at det gjennom mange år er blitt bygget for få boliger i forhold til den sterke etterspørselen som er i markedet. Det viktigste vi kan gjøre er å bygge flere boliger, både for eie og leie.

I feil retning

Skal det bygges mer, må det være attraktivt å investere i bolig. Det motsatte er dessverre en politisk målsetting.

I 2012 og 2013 økte de rødgrønne likningsverdien både på primærbolig, sekundærbolig og næringseiendommer. Dagens regjering har økt satsen for sekundærbolig og næringseiendom ytterligere, til 80 prosent av markedsverdi i budsjettforslaget for 2016.

Ifølge ny forskning av Jardar Sørvoll og Hans Christian Sandlie ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), bidrar skattesystemet til færre utleieboliger, økte leiepriser og færre profesjonelle og langsiktige aktører.

Det er behov for justeringer i beskatningen av sekundærboliger. I dagens regime for saldoavskrivninger blir profesjonelle investeringer i næringseiendom som lager og butikklokaler forfordelt sammenlignet med profesjonelle investeringer i bolig for utleie.

En krone investert i næringseiendom gir bedre avkastning enn en bolig for utleie.

Hemmer kapitaltilstrømning

I tillegg hemmer regimet kapitaltilstrømningen til boligbygging. Investormarkedets rolle i boligbyggingen undervurderes ofte. Dette bidrar med sårt tiltrengt kapital i prosjektmarkedet.

Bankene stiller som regel krav til salg av 50 til 60 prosent av enhetene før bygging igangsettes. Profesjonelle investorer bidrar til at spaden kan settes i jorda raskere og flere boliger kan komme ut i markedet.

Norge trenger et mer velfungerende leiemarked. Løsningen ligger i harmonisering av avskrivningsreglene i skattesystemet, og å legge til rette for investeringer i boligsektoren. Det vil styre kapital fra annen eiendom til boligutleie og gi Norge flere leieboliger.

Vi må ikke glemme nødvendigheten av et velfungerende leiemarked, i hangen etter å skape boligeiere.

Leiebolig AS: Utleie av boliger og leiligheter i Oslo og Akershus