facebook

Boligpolitikken neppe bærekraftig

Fjorårets boligmelding fra den rødgrønne regjeringen formulerte mål alle partier kunne støtte: En trygg etablering i eid og leid bolig, og at flest mulig skal få mulighet til å eie. Men dette lar seg vanskelig gjøre når vi har en politikk som bare stimulerer etterspørselen, ikke tilbudet.

Ser vi på selveierandelen, har politikken vært vellykket. 80 prosent eier sin egen bolig. Politikkens svakheter blir imidlertid stadig klarere. Ser vi framover er det enda mer åpenbart.

At alle skal eie sin egen bolig er fulgt opp med et gunstig skatteregime og gode låneordninger for å eie bolig, men ikke for å leie. Det innebærer en kraftig økning i etterspørselen etter boliger og liten tilgang på leieboliger. Dette gjelder særlig i tider som nå med sterk befolkningsvekst og kraftig urbanisering. Resultatet er da sterk boligprisvekst og få boalternativer i byene. Med det skapes det barrierer for nye grupper i det norske boligmarkedet. Det oppstår sosial segregering og dårlige boforhold for mange. Spesielt gjelder dette i Oslo.

Når det ikke er tilsvarende stimulering av boligbyggingen, hverken generelt eller av leieboliger i byene, er det klart at boligpolitikken ikke er bærekraftig. De fleste erkjenner dette. Derfor er fokuset i politikken snudd til å øke boligbyggingen. Men virkemidlene er knapt endret. Ingen har politisk mot til å gjøre noe med etterspørselspolitikken. Konfliktene i arealpolitikken og manglende virkemidler for kommunene stopper en aktiv tilbudssidepolitikk.

I sitt første egne statsbudsjett har den nye Solberg-regjeringen i hovedsak videreført den boligpolitiske tafattheten. Riktignok har de skjerpet skatten på de som eier tre eller flere boliger. Tiltak for å stimulere boligbyggingen er fraværende.

De viser imidlertid til tidligere tiltak og forslag: unntak for søknadsplikt for småbygninger på egen tomt, lemping på arealkrav, innskrenking i klageretten, skjerpete saksbehandlingsfrister og lettere planprosesser. Disse endringene bidrar i riktig retning, men har liten betydning i den store boligpolitiske sammenhengen. Boligbehovet vil fortsette å vokse, og boligbyggingen vil fortsatt være for lav i byene.

BEFOLKNINGSVEKSTEN

Hvordan dette vil påvirke Oslo på 20-30 års sikt kan vi bare gjette på. Men at det vil føre til stor sosial segregering er det ikke tvil om. Fram til 2040 viser et nøkternt anslag fra SSB at Oslos befolkning øker med over 200.000 personer. Det er en vekst på over 30 prosent. Oslo kommune lager egne anslag. Ifølge dem kommer denne økningen allerede innen 2030.

”Det siste året har boligprisene i Oslo steget med 2,6 prosent. Gjennom fjoråret hadde boligprisene i Oslo falt med 3,2 prosent.”

SSBs anslag innebærer en årlig befolkningsvekst på rundt 11.500 personer de nærmeste årene. I 2012 og 2013 ble befolkningsveksten i Oslo noe redusert i forhold til perioden 2007- 2011. De siste to årene har byen vokst med omtrent 10.500 personer årlig. Det ligger an til samme vekst i år. I første halvår økte befolkningen med 5.850 personer.

BOLIGØKONOMI

Også boligøkonomien påvirker boligetterspørselen. Lav rente, forventet boligprisvekst og god inntektsutvikling skaper økt etterspørsel.

I euroområdet har sentralbanken satt ned enkelte av sine renter overfor bankene til et negativt nivå. Det viser dybden i den økonomiske krisen i EU. Rentenedgangen smitter til Norge. Norges Bank har varslet lave renter lenge. Samtidig er husholdningenes økonomi god og det forventes ny boligprisvekst etter fjorårets nedtur.

BOLIGBYGGING

Nyboligsalget har tatt seg noe opp etter en kraftig nedgang i fjor sommer og høst. Ifølge nyboligstatistikken ECON Nye boliger økte salget av nye boliger i Oslo og Akershus fra 327 boliger i perioden juni-august 2013 til 477 i samme periode i år. Lageret av usolgte boliger er imidlertid fortsatt svært høyt.

Dette er tilsynelatende ikke forenlig med boligmangel. Problemet er imidlertid at boligene som bygges er for dyre og ikke i riktig segment. Dessuten er dette midlertidig. Mer bekymringsfullt er det at det høye lageret av usolgte nye boliger har rammet boligbyggingen. I perioden januar-august i år har det blitt igangsatt bygging av under 900 boliger i Oslo. I samme periode i fjor ble det igangsatt 2.350 boliger.

MARKEDSBALANSEN

Det siste året har boligprisene i Oslo steget med 2,6 prosent. Gjennom fjoråret hadde boligprisene i Oslo falt med 3,2 prosent. Det innebærer at markedet har tatt seg raskt opp. Utviklingen i leiepriser er mindre preget av svingninger. Samtidig er det et underliggende behov for flere utleieboliger. Ifølge SSB steg leieprisene i Oslo og Bærum med 6,9 prosent i 2013. Eiendom Norge har nå begynt å publisere leiepriser basert på utropspriser på Finn.no. Fra 1. til 3. kvartal i år økte leieprisene i Oslo med om lag 4 prosent.

Den lave boligbyggingen og det store udekte behovet for leieboliger i Oslo er bekymringsfult. Det viser hvordan boligpolitikken ikke makter å bringe boligmarkedet i balanse.

Leiebolig AS: Utleie av boliger og leiligheter i Oslo og Akershus